Mye mer himmelsk skjedde p? gudstjenesten – alt fra nattverden til lovsangen – med engler konstant til stede under heile feiringa. Jeg fikk knapt summa meg f?r gudstjenesten var ferdig, og jeg satt i spisesalen ved siden av kirkerommet. Vi satt rundt et gammelt, lakkert bord - midt i lukta av nykokt kaffe. P? ei tralle, like ved d?ra, l? det mange slags kaker. Heidi og Audrey prekte smilende mens de drakk hver sitt respektive glass med saft og kaffe. Owen og David bar ut store kaffekanner og mugger med saft, f?r de satte seg og blei med i praten.

  Owen smilte og snakka uanstrengt om det samtalen dreidde seg om. N? var han mye mer seg sj?l, trass mangelen av metanoia. Etter oppfordringa fra Rho satt jeg igjen med en medf?lelse for Owen og for engelen hans, som n? hadde forsvunnet.

  Rho og Sigma str?yk omkring bordene av kirkegjengere – rusta til kamp. Rho hadde oplóa heva og stirra korte gl?tt rundt i rommet, og s?rlig mot Owen. Sigma hadde faktisk ikke noe v?pen p? seg. Men da han gikk forbi folka, str?mte det fram sm? m?rke skyer fra personene rundt. Da det var mange nok, str?yk han seg p? kinnet, trakk ut stiften og ropte ut, s? det rista i trommehinnene mine:

  ?G??????L????????O??????R????I?????????A????????? ????????I?????N???????? ????E????X???????E??????L???????????S???????I?????S????????? ??????D?????E??????O?????

  Tonen klang, og skyene st?rkna f?r Rho sk?yt gjennom demonene til det m?rke forsvant i l?se lufta. Sigma str?yk seg over kinnet, der jeg s? det var en knapp som skrudde seg p? og av. De gikk s? til neste bord. Det var langt fra en fredelig s?ndag for dem, mens Khi og Iota prata p? det runde spr?ket til hverandre ved d?ra.

  Jeg fikk ogs? noen gode samtaler, heldigvis. Det viste seg at Audrey hadde v?rt i milit?ret hun ogs? – i det 187. luftb?rne infanteriregimentet i USA. N?r jeg tenkte p? det, var det bare en skarp m?rk tust nedover venstre ?ye som ikke passa en standard milit?rh?rklipp. Audrey hadde kommet til Norge gjennom et samarbeidsoppdrag for noen ?r sia.

  ?And I fell head over heels with Norway?, sa hun dr?mmende, f?r hun s? til David. ?Og deg ogs?, sj?lsagt.?

  David rista sm?tt p? hodet i respons, enda med et smil om munnen og svakt r?de kinn under brillene.

  ?Vent?, sk?yt Heidi inn ?Var det ikke David som tok initiativet??

  Audrey smilte sylskarpt, ?Oh yes! Jeg likte Davy godt, men det var han som trygla p? sine kn?r for ? f? meg.?

  ?Be, s? skal du f??, sa han verdensvant, men jeg s? at kinna hans r?dna svakt. ?Det er vel et noks? grunnleggende konsept innenfor kristendommen.?

  ?Har dere v?rt kristne lenge??, br?yt jeg inn, n? som temaet kom opp.

  ?Helt sia jeg kunne g??, sa Audrey. ?Vokste opp i en baptist-menighet, eller pinsemenighet, s?nn dere sier det. Men det var worship-musikken og lovsangen vi hadde der, som gjorde at jeg blei i kirka.?

  ?Du synger s? flott ogs??, smilte Heidi. ?At du har s? m?rk stemme passer veldig godt til de rolige lovsangene.?

  ?En av mange fordeler med ? ha henne som kone?, smilte David forn?yd.

  ?And you, dear? Du kan vel fortelle din story, ogs???

  ?Men ikke med like mye iver som din?, sa David likeglad. ?Men det starta med et foredrag p? folkeh?gskolen, av en fysiker som var ortodoks kristen. Han snakka om hvor kompleks naturen faktisk er skapt. Alt var bare s? logisk satt sammen at jeg tenkte: ‘Det m? v?re en Gud bak dette’. Det tok en stund f?r jeg kom til den konklusjonen, da.?

  ?Ja, av og til er det litt for ?penbart at Han er der?, svarte jeg med engler i tankene.

  ?Ikke for alle da?, furta Owen.

  ?Det er bare naturlig ? tvile?, sk?yt David inn. ?Jeg har hatt f? ?ndelige opplevelser sj?l, men naturen er nok for meg.?

  Jeg snudde meg til Heidi, var litt redd for ? vende meg til Owen f?rst.

  ?Du slo meg ikke som s?rlig spirituell da vi var p? skytebanen f?r i tida?, sa jeg. ?Var du kristen da?? Heidi grein litt p? nesa.

  ?Vel?, starta hun. ?Jeg var jo kristen f?r ogs?, foreldra mine var pastorbarn – begge to, alts?! Men jeg tok til ? tenke over troa i tida etter at du dro. Da blei jeg mye mer bevisst p? det, liksom. Folk var ikke bare snille fordi de m?tte, men ville v?re som Jesus. Og ? … jeg veit ikke …?

  ?? m?te dem med respect?? spurte Audrey.

  ?? tilgi de uansett hva?? fortsatte David.

  ?Jeg likte best ? im?tekomme folk, liksom. Det er s? herlig at noen bryr seg om at du er her! S?rlig n?r kj?resten er kristen ogs?!?

  Owen vendte seg litt i setet, og tok en slurk av kaffen.

  ?Jo, jo?, mumla han kort og s? ned i golvet.

  ?Du da, Lian?? spurte David. Han satt framp? setet, og lente seg over kakefatet som l? p? bordet foran han. ?Hva er ditt perspektiv p? troa di??

  Av prinsipp synes jeg det er forferdelig at alle ser i min retning, s?rlig i en stor sosial setting. Men de fleste smilte, og virka avslappa b?de i kroppsspr?k og ?yefall. Jeg s? til Khi. Hun pausa samtalen med Iota, som virka ivrig til ? starte igjen, og m?tte meg. Det var klart at hun fatta. Khi sikra meg med et nikk.

  ?Jeg pr?ver ? gj?re s? godt jeg kan med trua. Det er litt vanskelig ? forst? alt i Bibelen. At Owen er kristen er ogs? greit, s? kan vi dele hva vi har p? hjertet til hverandre.?

  Stolen content warning: this content belongs on Royal Road. Report any occurrences.

  ?Nei?, sa Owen br?tt fram, og heiste seg opp. ?M? stikke og handle noe.?

  F?r vi fikk sagt noe mer, bare et d?vt ?Okei? fra Heidi, hadde han reist seg og g?tt rolig ut av d?ra. Han reiv seg ut av samtalen og fellesskapet og gikk ut d?ra. Alle rundt bordet satt m?lbundne og kunne bare tilby sm?febrilsk ?yekontakt. Til og med englene var paffe over Owens tidlige forsvinning – og s?rlig Rho. Han dro ut et veldig st?nn og gnidde seg i ?ynene under b?ndet.

  ?Alvorlig talt?, hveste han og rista p? hodet, ?Hva i all verden skal han handle p? en s?ndag??

  Rho traska bort til Iota, og kasta en av pistolene til henne.

  ?Pass p? menigheten, kommand?r?, fortsatte han, ?De trenger visst beskyttelsen mer enn Owen.?

  ?Rho, v?r s? snill, da?, trygla Iota oppgitt, men snakka bare til ryggen hans.

  Rho satte den andre pistolen i hylsteret, f?r han ogs? sm?yg seg ut den halv?pne d?ra.

  ?Du ser kanskje gjennom brillene dine, Iota. Men det er jeg som ser mest?, var det siste vi h?rte fra Rho.

  Blant oss d?delige hadde David pr?vd ? finne ut av hva som skjedde, men Heidi sk?yt ned fors?ket. Hun sa det gikk fint – at hun skulle ta det opp med han. Audrey bydde at de kunne be for henne, sj?l om gnisten hennes i ?ya slukna litt. Dermed runda vi av med ? snakke om en dr?ss andre hverdagslige tema. Jeg unnskyldte meg til toalettet etter en stund, og gikk ut mot d?ra til gangen. Samtidig kalla jeg Khi med meg, som vinka med seg Iota. Sigma sto igjen i spisestua og messa lavm?lt p? latin da jeg lukka d?ra.

  S? var det bare jeg og de to englene igjen i gangen utenfor. Khi str?yk seg ?mt p? overarmen, og ?ya flakka mellom meg og Iota, som hadde armene knytta godt i kors. Brillene vakla p? nesetippen hennes, s? ?ya svei seg inn i mine.

  ?Ok?, starta jeg, ?Hva er greia med Rho og Owen??

  Khi sukka n?rmest letta, og festa blikket p? Iota, som nikka tilbake.

  ?Du veit allerede hva greia er med Owen?, starta Khi.

  ?At han er en drittsekk?? begynte jeg, f?r tok meg i det, ?Men pr?ver ? bli bedre.?

  ?Alt ligger i hjertet?, la Iota til, og tok handa over brystet. ?Han er en god gutt, dessuten kjekk. Problemet er at han sakte mister trua. Han g?r i kirka, men budskapet g?r ikke inn.?

  Jeg l?ste ?ya i Khi.

  ?Var b?nnen min med han meiningslaus??

  ?Nei, da?, sikra hun. ?Du gav ammo til Tau, og til meg.?

  ?Men Owen g?r gjennom ei ganske t?ff tid? sa Iota med mildere stemme, og tok fram to av kulene fra hylsteret sitt. ?En krise i forholdet og i trua; Verste kombo tenkelig, alts?.?

  Iota klakka h?lene sammen, s? hjula p? rulleskoa f?rte henne framover. Hun ladde kulene tilbake i rifla. S? snart hun hadde hengt den over skuldra si, la hun ei mild arm rundt nakken min.

  ?Men vi har alts? en plan?, smilte hun til slutt med en hensiktsfull finger heist opp av de fingerl?se hanskene. Iota tok av solbrillene sine - og viste to skarpe, bl? ?yne bak - f?r hun satte dem p? ?ya mine.

  Med en gang kunne jeg se alle sammenhenger - mellom folk og engler; handling og konsekvenser. Brillene viste meg alle krysskoblingene i verden, som jeg ikke klarte ? skj?nne sj?l. Men jeg var enig med den ortodokse presten; Alt var bare s? logisk satt sammen.

  ?David s?ker mye kunnskap, b?de om folk og Gud, sj?l om jeg skj?nner enda mer?, gliste Iota. Hun fortsatte tankerekken, mens hun reflekterte faktene til en professor p? segway.

  ?Audrey er faktisk bedre til ? be enn han, men de ber sammen n?, og de ber s?rlig for disse unge elskende. Derfor har jeg jobba noks? mye med b?de Rho og Tau fra f?r?, sa hun, og gjorde en piruett p? stedet.

  ?S? her er hva vi gj?r for ? bryte Tau laus; Gjennom sm? endringer i troslivet til Owen; gode folk rundt han, og med st?rre vakthold rundt demonene hans, vil Owen bli meir ?pen til ? fokusere p? Gud. Troslivet hans blir friska opp, og han kan dermed omstille seg tilbake til Gud.?

  Jeg tok av brillene og slo opp ?ya.

  ?En metanoia??

  ?Bingo!? svarte Iota og knipsa av en finger-pistol. ?Da kan vi bryte gjennom barrieren, og rive Tau l?s fra lenkene hennes.?

  ?Det var det Rho snakka om?, sa jeg ivrig. ?Han vil jo ogs? at Owen skal f? en metanoia.?

  Plutselig stussa englene mellom hverandre. Khi gl?tta bort p? Iota, som stirra ned i golvet.

  ?Skal jeg ta det?? spurte Khi.

  ?Jeg klarer det?, sikra Iota, med litt skjelv i stemmen. ?Rho tar dette aller hardest av englene. I en periode var det vanskelig ? f? ett kl?yva ord ut av han, og det var bare Tau som orka ? holde ut med grinebiteren. S? blei det han og Tau, da – som kule i hylster. Men Rho vil at Owen skal se demonene p? kloss hold, for ? skremme Owen til ? vende om. Han vil jo, som oss, frigj?re Tau s? fort som mulig, men det blir for mye for Owen, alts?. Jeg har pr?vd ? si han ikke skal klandre mennesket, men …?

  ?Begge har en del bagasje med seg?, sukka Khi. ?Vi synes dette er veldig vanskelig.?

  ?Men jeg kan st?tte dere ogs??, sa jeg, litt overraska av iveren min, ?Jeg har jo bedt for han en gang, og han vil jo v?re venner med meg.?

  Iota lyste med en gang opp, s? ?ynene glitra bak glassa. Hun klaska h?ndbaken i vesten til Khi med et lurt smil.

  ?Du var heldig med han, Khi! Han er ikke bare skj?nn, men smart òg!? Iota s? til meg igjen, og alvoret senka seg. ?Klarer du ? v?re en god venn for han, og kanskje snakke med han om troslivet, s? f?r han sunne nok impulser til at vi kan bryte gjennom demonene.?

  Khi smilte tilbake p? kommand?ren, f?r hun s? tilbake p? meg. ?Men husk at du skal ikke frelse Owen; Det er det Gud som gj?r. Det eneste du skal gj?re er ? v?re en god p?virkning.?

  ?Jeg kan pr?ve?, konkluderte jeg. ?S? godt jeg kan.?

  ?V?k og be, Lian?, sa Iota. Hun rulla fram for ? ta tak i brillene sine igjen. ?S? skal vi, Herrens engler, assistere deg.?

  Etter samtalen med englene, skulle Heidi ogs? stikke hjem. F?r hun dro, spurte hun meg om vi ?kunne snakkes en dag.?

  Jeg svarte bare med et kjapt ?Ja, da?, uten heilt ? tenke meg om, og hun hadde g?tt f?r jeg fikk summa meg skikkelig.

  Det kom bare s? br?tt p?.

  Sj?l bestemte jeg meg for ? rydde etter kirkekaffen, litt p? grunn av at David tilbudte ? kj?re meg hjem, men ogs? fordi jeg ville pr?ve ? oppf?re meg litt mer ‘kristent’, om det g?r an ? si.

  ?Det var veldig kjekt du kom i dag, Lian?, sa han mens vi stabla tallerkener opp? hverandre p? kj?kkenet. Han vaska opp, mens Audrey stabla kasserollene i et skap under oss. Det hvite skummet fossa oppetter armene mens han skrubba tallerkene reine.

  ?Ja, jeg kommer nok ikke til ? glemme denne gudstjenesten med det f?rste?, sa jeg. David lo en hjertelig, og overraskende dyp latter, f?r han runda av med ?Godt ? h?re, skal ta til meg den!?

  ?Men det var litt surt at Owen stakk s? tidlig?, fulgte jeg opp med og kjente jeg dro ned stemninga. ?Det er vanskelig ? st?tte han n?r Owen er s?nn.?

  ?Han er jo i en vanskelig situasjon ogs??, sa David, nesten som om livet til Owen velta fram foran ?ynene hans. ?Det beste vi kan gj?re for Owen, tror jeg, er ? v?re der for han og be for han.?

  ?Det hjelper at han har en christian venn som han kan lene seg p??, smilte Audrey helgen-mildt under den skarpe luggen. ?Men om du skulle trenge b?nn fra oss, just say the word.?

  Jeg r?dma, og gikk tilbake til ? stable tallerkener, men kjente meg likevel varm om hjertet. Det var trygt ? ha noen andre med meg i denne ?ndelige krigen jeg hadde blitt kasta inn i.

  Slagplanen var mindre klar, men jeg hadde i det minste to som ba for meg og et m?l; Owen skulle omstille seg til Gud.