DEL 1.2

  ?… og enhver h?yde som reiser seg mot kunnskapen om Gud,

  og [vi] tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.?

  Andre Korinterbrev 10:5

  Tre dager seinere sto jeg p? gangen og messa ?Fader v?r? mens jeg knappa igjen ei ruglete skjorte og stappa den godt ned i dongeribuksa. Etter alt det som hadde skjedd dagene f?r hadde b?nneviljen min f?tt et dramatisk hopp. Jeg h?rte p? kristne YouTube-videoer mens jeg gjorde oppvasken og folda kl?rne. De sa det var bra ? be p? inn- og utpust, noe med ? ?be stadig?.

  S? jeg pr?vde. Orda fletta seg inn i hverandre, men jeg pr?vde ? konsentrere meg om b?nnen. Tankene fl?y, og rytmikken var det eneste som dundra igjen. Bruset fra vingene til Khi fikk meg tilbake til verden igjen. Jeg burde nok lest mer i Bibelen s? jeg hadde mer ? g? p?.

  Jeg hadde blitt ganske vant med ? h?re Khi svinse rundt i kjelleren, sj?l om hun fra tid til anna l? og lata seg p? sofaen min. Hun gjorde en av tre ting disse dagene; Spiste restene mine, nynna p? salmer og ga meg informasjon n?r jeg leste i Bibelen. Om natta la jeg merke til at hun dro ut og inn fra huset. Ett skudd eller to kunne h?res utenfor, f?r det forsvant ut i m?rket.

  Etter ? ha tatt p? skoa var jeg klar for ? g? ut. Owen hadde sendt meg ei melding om at det skulle v?re gudstjeneste p? kirka deres, litt nord for hvor jeg bodde. Khi sa det kunne v?re bra ? f? ?et godt felleskap av andre kristne?, s?rlig for en som var nylig tilbake i troa. Jeg hadde fl?rta med tanken p? ? g? i kirka uansett, men visste ikke hvor jeg skulle starte. Sj?l om det var folk jeg kjente, la jeg merke til at beina skalv mens jeg tok p? skoa. Jeg ?pna d?ra, slapp inn den kalde lufta og lot vintersola blende meg gjennom d?rkarmen.

  ?Kj?re Jesus?, ba jeg, s? spontant jeg sj?l ble overraska. ?V?r med meg og gj?r meg ?pen for det du vil vise meg.?

  ??, vil du det, ja?? smilte Khi.

  ?Ikke si at du vil f? meg til ? angre p? at jeg ba den b?nnen.?

  ?Gud er ikke en ?nd i lampe som vrir p? ?nskene dine. Han skj?nner hva du meiner?, forklarte Khi, men smilte likevel. ?Men jeg kan vise deg et ekstra plan av gudstjenesten.?

  Jeg rista oppgitt p? hodet. ?Kan ikke bli stort merkeligere enn det jeg har sett fra f?r.?

  Khi gliste lurt langt inn i bussturen bort til kirka. Jeg s? bare utover bakken. Det hadde sn?dd i l?pet av kvelden, s? det var noks? glatt da jeg gikk av p? bussholdeplassen, trass saltet som knasa under skoene mine.

  Kirkebygget stod ikke langt fra busstoppet. Konstruksjonen besto av mange mursteiner med m?rk sement som glinsa i frostr?yken rundt den, som et r?dt fjell med sn? p? den ?verste tinden. Taket stakk h?yt til v?rs og glei oppover mot framdelen i en bue, likt baugen p? et vikingskip. P? toppen satt et lite kors av st?pejern, i tilfelle jeg var i tvil om dette var ei kirke. Jeg klatra opp trappetrinnene, banka av meg sn? og slaps under bislaget, f?r jeg gikk inn d?ra.

  Alt da jeg kom inn d?rkarmen, stod en h?y kar og smilte til meg. Han var noks? tynn men ?yna var uvanlig im?tekommende bak de rektangul?re brilleglassa. Dette var en s?nn fyr man ville sett p? som et mobbeoffer i en Hollywood-film, hadde det ikke v?rt for at han var en fullvoksen mann. Likevel gjorde de veldefinerte skuldrene hans opp for de ellers tynne armene. Over brystet hang ogs? et tjukt kors av lyst metall med enkle innskj?ringer i. Kjedet ramma inn en hvit snipp i kragen p? skjorta hans – en skikkelig prestesnipp.

  ?Velkommen til gudstjeneste? smilte han mens han n?rma seg, ?Er du ny her??, fortsatte han med noe utvanna bergensdialekt.

  ?Ja, jeg er venn med Heidi og Owen.?

  ?S? kjekt! Jeg er David, pastoren her.?

  ?Lian.?

  Vi veksla noen formelle fraser om hvem vi – alts? jeg – var. Det var faktisk ganske greit at noen s?nn faktisk virka s? interessert i meg. Imens jeg snakka med David gikk vi inn i kirkerommet. Taket var h?yt og det siva elver med sollys inn gjennom vindua, spalta i ulike farger fra glassene. Foran scenen stod et hav av gr?nne stoler med ermer i lyst tre. Stega v?re l? dempa i et solid golvteppe som resten av folka sto p?, i sm? klynger.

  Bak hver av dem sto hver sin makelaust vakre engel. Ungene hadde engler med runde ansikt, og reine kl?r. ?ynene deres tindra som vannmasser og s? p? barna som sprang rundt beina til de voksne. Englene til de eldre medlemmene svevde over bakken med avslappa kroppsspr?k, som mer velstelte versjoner av Ryuk fra Death Note. Likevel var ?ynene deres mindre forsonlige, der de skotta ?rv?kent omkring seg.

  Inn fra h?yre suste det en gitarkasse mot meg. David kasta seg fram og tok imot med begge hender. P? andre sida, stod ei h?y dame som retta p? bakvendte kapsen p? hodet hennes. Musklene bulte under t-skjorta med skrifta ?No Pain No Gain? skrevet p?.

  ?Forsiktig Audrey?, sa David verdensvant, ?Vi har en gjest i dag.?

  ??, sorry dear! Jeg skulle bare sette den fra meg?, utbr?yt hun tilbake med klar amerikansk aksent. Hun st?tta gitarkassa p? golvet og huka seg ned til meg. ?G?r det bra med deg, kompis??

  ?Har klart meg gjennom verre?, sa jeg.

  ?Ha! Er det en t?ffing vi fikk inn her i dag?? skratta hun, f?r hun slo seg til ro igjen. ?Navnet er Audrey.?

  ?Lian. Det var Owen som inviterte meg.?

  ?How fantastic! O-man hjelper teknikerne i dag, sammen med Heidi.?

  Audrey pekte opp mot scenen p? to folk som jobba s?nn moderat hardt. Heidi kobla ledninger og mikrofoner i rette st?psel og Owen stabla bokser hvor ledningene hvilte. Han skar opp boksene med kniven sin – den samme han trua meg med. Det hjalp heller ikke at Rho sto rett bak han, med nytt klede over ?ynene og den ene pistolen som spant kontinuerlig rundt fingeren sin. Han snudde hodet til meg og nikka djupt – s?pass djupt at jeg fikk del i alvoret hans. Det var meg han skulle lite p?.

  ?Bare ta ? sett deg en plass, Lian?, foreslo David, for ? f? meg ut av tankespinnet mitt. ?De ser ut til ? bli ferdige noks? snart.?

  David hadde rett. Jeg sjekka telefonen i noen f? minutter, f?r Owen og Heidi valsa etter mot stolradene. Vi sm?prata, stemninga var god. Owen virka roligere i dag; B?de lo og skratta like mye som han vanligvis gjorde. Men jeg visste mer enn en tilfeldig tilskuer. Er nok best ? holde seg ?rv?ken, konkluderte jeg til slutt med.

  Love this story? Find the genuine version on the author's preferred platform and support their work!

  Gudstjenesten starta med at Audrey spilte fram et stykke p? et r?dt keyboard p? scenen. Det var et ganske komplisert klassisk stykke, og hun s? konsentrert ned p? tangentene. David tr?dde etterp? ut, ikledd fullt presteskrud: Hvite kl?r, gr?nn prestestol og snippen i halsen. Han stilte seg ved alteret og ?nska oss velkommen med:

  ?N?de v?re med dere og fred fra Gud, v?r far, og Herren Jesus Kristus.?

  Mens han ga praktisk informasjon, glei det ut ei tilsynelatende ung jente med oppsatt, lyst h?r. Den brungyllne huda glitra bak gule pilotsolbriller. En hvit crop-top og lange slengbukser flagra i en ikke-eksisterende vind, som om hun var p? et filmsett til en 70-tallsfilm. F?rst trodde jeg hun svevde bort, men s? snart at hun fór over gulvet p? rullesko med lysende, gule hjul. Likevel var det oplóet hennes som r?pte henne fullt ut; en lever-action rifle med kompleks skrift.

  Engelen gl?tta bort p? publikum, f?r hun m?tte se en ekstra gang – p? meg. S? snart hun satte ?ya i meg, fikk hun ultimat hakeslepp, med solbrillene p? hell.

  ?Lian!? S? g?y ? m?te deg her; Like skj?nn som alltid!?

  Vi var midt i en gudstjeneste og prestens skytsengel snakka til meg. Jeg fr?ys heilt opp, uten ? reagere hverken p? den ene eller den andre m?ten. Heldigvis avbr?yt hun seg sj?l:

  ?Men om du er her, betyr jo det at ...?

  Khi dukka opp og tok over samtalen.

  ?Iota!? smilte Khi med ?pne armer.

  ?Khi! Der er du, bestie!?

  Hun tok sats og kasta seg om halsen til Khi. De tok hverandre i hendene og prata i vei, som to venninner p? et kj?pesenter. Jeg fatta lite, siden de snakka p? et rundt og sirkul?rt spr?k.

  F?r de fikk snakka ferdig, greip en h?yere engel tak i Iota, og dro henne tilbake til scenen etter kragen. Hodet hans var svart, s?yleforma og de metalliske vingene hans blafra da han slapp henne tilbake p? golvet. Huden minna mer om en gaming-PC uten de fargespraka lysene. Figuren kledde en gulna, men enda hvit pingvin-dress, og ermene var slappe, som p? en munkekutte. Han, fra det jeg antok, hviska noe uh?rlig og Iota reagerte med til ? trampe argt i golvet, da hun f?rst hadde reist seg.

  ??, kom an!? furta hun tilbake. ?Av og til er du s? sjukt kjip, Sigma. Du veit det??

  Hun dengte handa i si brystet p? Sigma, f?r hun rista bort smerten med et overdrevent stumt smertebr?l. Iota snudde seg til Khi igjen.

  ?Vi f?r vel gj?re som han sier, da. ? gj?re oss klar til rensinga.?

  Khi nikka. ?Ja, f?r vel snakkes seinere.?

  Englene mana fram v?pnene sine, s? det klirra spr?tt blant kulene og f?yk opp p? bjelkene i taket. Iota landa rett over David, etter ? ha stappa noen patroner inn i lever-action rifla hennes, og sto p? samme h?yde som de andre englene, i en firkant rundt de som satt i kirkerommet.

  ?Da skal vi g? til syndsbekjennelse og legge alt det vi har gjort galt foran Gud?, var det neste jeg h?rte fra David.

  Ordet ‘syndsbekjennelse’ var tungt, og mana fram m?rke, uklare minner. Det var noe med ? fastsette at vi var d?rlige folk var litt i overkant, tenkte jeg. Jeg visste jo det fra f?r. David forklarte mer:

  ?Siden vi alle har ‘bomma p? m?let’ og ikke gjort det Gud vil, er ingen helt perfekte. Etter at Gud har tilgitt oss det vi har lagt fram, kan vi g? inn i gudstjenesten med god samvittighet.?

  Dette var et opplegg jeg kunne g? med p?. ? f? bort skam og god samvittighet var relativt greie termer ? ha med seg. Kanskje tenkte Owen det samme som jeg?

  Imens vi reiste oss fra setene, klikka det i englene sine v?pnen. Rho satte inn kulene i sylinderen og Khi satte inn en ny. Iota satte h?nda ned i lomma p? slengbuksene og fant fram en gyllen fl?yte, festa til et kritthvitt b?nd. Hun hang b?ndet om seg, satte fl?yta mellom tennene, og sikta opp mot taket med Long Ranger-en. Den eneste som ikke gjorde noe var Sigma. Han svevde med over Iota med blafrende dress og henda folda. Omsider tok han seg til kinnet og str?yk over det, som en DJ skrur opp musikken p? en miksepult. I samme stund, steig en utvekst fra hodet til Sigma, med en stor granatstift i.

  Han trakk pusten, trakk stiften ut og rysta meg med ropet:

  ?G???L????O?????R????I????A??? ?????I????N????? ????E???X?????E?????L????S????I???S????? ???D????E????O?????

  Stemmen etterlot piping i ?ret mitt etter lyden og det rista i vinduene, sj?l om ingen s? ut til ? legge merke til det. Den klare tonen som klang i rommet, blei snart utfordra av en m?rk murring. Murringa ble til br?l imens m?rke skapninger reiste seg opp fra forskjellige personer i stolradene. Som en merkelig versjon av det skjeve t?rnet i Pisa lente de seg som med en vind, og heiste seg opp til rekkverket i taket. De flagra som om de gikk til fast form fra v?ske, og skalv som de var laga av gelatin. En svart damp avga fra dem, som om temperaturen i rommet n?dde kokepunktet deres. Ingen av englene gjorde noe mens demonene blafra i det hellige ekkoet etter Sigma.

  Menigheten tok vi til ? si syndsbekjennelsen, som kom p? en storskjerm p? veggen. Jeg dilta etter og sa i kor:

  ?Gud, vi har gjort deg imot og gjort det du vil vi ikke skal gj?re.?

  Iota dro i spaken p? v?penet sitt og resten av englene dro hammerne p? samme tid. Men ingen sk?yt enda.

  ?Tilgi oss syndene for Jesu skyld og gi oss reine hjerter ved Din Hellige ?nd.

  Amen.?

  Lyden av fl?yta fylte salen. Oplóa klirra, lik flere bjeller. Khi, Rho, og de andre dundra gjennom m?rket og trengte seg inn i t?rna. Demonene ble revet fra hverandre og smuldra opp for de brennende kulene til den himmelske h?rskaren. S? snart en engel var tom for ammunisjon, satte den inn nye kuler i et halvt blunk og fyrte laus igjen. For hvert skudd forsvant enda ett t?rn til de falt ut mot utgangen og brant opp til ingenting. Sigma tok stiften inn i hodet sitt da det siste t?rnet hadde falt og salen rista ikke lenger.

  Skytset stoppa og den nattlige r?yken blei bytta ut med dagslyset fra vinduene.

  Vi sto aleine, og det m?rke fantes ikke mer. Gyllent st?v fra kulene dalte mellom oss, som sn? p? en rolig vinterdag. En merkelig fred hadde kommet over meg. Det var som om jeg hadde lessa av en sekk med stein. Det var mye lettere ? st? rakrygga n?.

  ?Tilgivelse?, smilte Iota fra det h?ye. Hun lada om oplóet sin. ?Ikke alt for verst, eller hva, Lian??

  ‘Neida’, tenkte jeg, og slapp ut en kort latter.

  Folka rundt s? ut til ? kjenne det samme. Heidi stod med rak rygg og pusta letta ut. ?ynene tindra bak brilleglasset. Alle de andre i menigheten var ogs? prega av den samme freden som meg.

  Utenom Owen.

  Ansiktet hans var som vanlig, men rett p? sida mi, s? jeg engelen hans. Langt h?r kasta seg ned ryggen. Formen under den askegr? boblejakka minna om ei dame. Svarte lenker klemte seg rundt henne og stramma seg ut i usynligheten. Hendene til engelen l? folda foran seg, men lenkene gjorde dem maktesl?se. Ansiktet var umulig ? se bak den m?rke kjettingen som klamra seg rundt hodet, likt en slange som kveiler seg om et bytte. Den bl?-lilla r?yken som demonene oste av rant ned fra lenkene. Rundt heile henne l? det et krystallisert lag, som om engelen var fryst inni et mangekanta isfjell. Synet av den fanga engelen var det eneste som br?yt med det lyse og fredfulle - digitalt lys mot peisen p? ei fjellhytte.

  Framfor engelen hadde Rho senka seg ned til, som stirra p? der ansiktet til Owens engel burde sett tilbake.

  ?Her ser du Lian?, sa han med hard r?st, ?Djevlene lenker Tau opp, s? lett som bare det. Den eneste m?ten ? bryte henne ut p? er at Owen innser sj?l hva han gj?r og f?r metanoia. Akkurat de ordrene som Iota ikke ?nsker ? gi.?

  Den m?rke engelen svarte ikke bak lenkene, som rasla svakt. Jeg lurte mest p? hvorfor ikke lenkene brast under syndsbekjennelsen. De andre demonene blei borte, men bare ikke disse lenkene.

  Rho br?yt laus et skudd fra pistolen, som han hadde lest tankene mine. Jeg skvatt. Rho sk?yt igjen med den andre, og dr?nna med den f?rste pistolen igjen. Gnistene prella av krystallene. Kulene t?mte seg fra sylinderen med skingrende lyd. Lenkene rasla vilt. Det hvite blusset lyste opp steinansiktet til Rho mens han fyrte l?s. Da det gylne st?vet hadde lagt seg l? lenkene enda like fast rundt ansiktet. Rho slapp ut et sukk.

  ?Men akkurat n? er ordren om metanoia To Be Confirmed.?

  Iota bl?ste hardt i fl?yta. Hun sk?yt blikket sitt i Rho, tvers gjennom solbrillene sine.

  ?Ikke sett slike idéer i det delikate hodet til Lian?, sa hun merkverdig hardt, ?Tilbake p? post, det er en ordre.

  Rho snudde seg til meg, s? gnisten fra under ?ynene knitra under kledet. Brystet mitt sprengte i en mektig ?refrykt, tatt i fersk gjerning.

  ?Copy, Iota. Men det er noen som veit hva Owens synd f?rer med seg.?

  Rho nikka kort, la oplóa i hylstra og f?yk tilbake til Heidi, f?r han svant ut av synet.