Tankene g?r i spinn mens jeg tr?kker nedover et solfylt Grünerl?kka. Blikket mitt flakker rundt p? ting som skjer rundt meg. En mann st?r med datterens h?nd i sin egen mens de stirrer p? en fargerik statue av en apekatt utenfor Scorpius. Er det noe? Rundt meg er bj?rketr?rne i Birkelunden fulle av ferske gr?nne blader, og fuglene flakser fra gren til gren enten sprengk?te eller forbanna. Er det interessant? Pr?ver jeg ? tenke i det trikken kommer til et durende stopp og folkene presser seg ut som nyf?dte v?rlam. Net, det er teit. Verden er lyden av sko mot asfalt og det er nesten som jeg kan smake oljen i luften fra McDonalds-poser som g?r forbi. Nice. P? en lyktestolpe ser jeg noen ark som folk har hengt opp. ‘Savnet katt’, ‘ledig plass i bofelleskap for jente’, ‘NEI til fulle pissende menn p? Birkelunden’. Den var litt fin tenker jeg. Hva kan det v?re? Fortellingen om en r?lpete eldre kar som kjemper en hard kamp mot ?Karen? for ? beholde brorskapet han har bygd opp over 20 ?r? Eller kanskje fortellingen om en alenemor som tar opp kampen mot en gruppe ekle gubber som skremmer barn og familier med ubehageligheter. Shit, hva om det er meg de snakker om?

  Jeg setter meg ned p? trappene til Deichmann-biblioteket. Jeg har avtalt ? m?te Rolf her over en kaffe. Det er noen uker siden sist vi m?ttes, men det pleier alltid ? hjelpe ? kaste ut noen idéer til ham. Jeg ser ham halvveis snuble ut fra Seven Eleven med to kaffe og et smil n?r han f?r ?ye p? meg. Han tr?kker over veien if?rt sort l?rjakke og Ray-Bans f?r han setter seg.

  ?S? stilig du var i dag da,? sier jeg med lattermild spydighet.

  Han flirer tilbake ?Det er n? det gjelder vet du, sommeren er i gang.?

  Vi tar sm? slurker av kaffen mens vi oppdaterer hverandre p? saker og ting. Det er godt med kompiser tenker jeg, og blir litt flau av meg selv. Men sm?prat om livet og alt mulig g?r s? lett for seg med folk man kjenner. Er det noe? Et enkelt dikt om vennskap som hyller det alle vet og elsker? Lame.

  ?Hvordan g?r det med skrivingen da?? Sp?r han mens han skuet bort p? guttene ved pingpong-bordet et lite stykke foran oss.

  ?Jeg pr?ver ? finne et eller annet tema, eller bare noe som er spennende antar jeg. Men idéene mine bare fisler ut f?r de kommer skikkelig i gang.?

  Rolf bryter ut i et lengre spiel mens han ler og mimrer. ?Du burde skrive om tiden n?r du f?rst kom til Oslo, dude. Som for eksempel Airman eller EA fra kontoret ikke sant? De var jo helt g?rne karakterer! Og all den fuckingen vi holdt p? med der ... S? kan du ta med noen av de syke kveldene vi hadde p? byen. Husker du den n?r du hadde med deg hun ene? Hun var venninnen til det der ekornet fra Facebook. Dere r?klinte hele kvelden, men s? stakk hun bort og begynte ? prate med en annen fyr. Og du ble s? forbanna og skjelte henne ut. Kalte ikke du henne en hore? Men han fyren var jo bare en ekkel stalker hun pr?vde ? bli kvitt! Faen som hun grein. Det m? du skrive om!?

  Jeg blir umiddelbart sm?kvalm av minnene som bobler opp. Ja, det var sikkert mye ?skitne?, ekte, og menneskelige opplevelser fra den tiden jeg kunne skrevet om. Men om jeg virkelig skal v?re ?rlig med meg selv blir jeg bare engstelig av ? tenke p? det. Jeg var en deprimert drittsekk full av alkohol, testosteron og kokain. Hva er vitsen med ? pirke borti vonde minner?

  Jeg fnyser med akkurat riktig mengde selvtillit. ?Kanskje jeg skriver noe om det en gang, men jeg vil egentlig trene ved ? skrive noe lettere. Noe som ikke kommer fra eget liv eller er vanskelig ? mane frem. Bare en fortelling.?

  ?Har du noen idéer du jobber med da?? Han lener seg tilbake og stirrer oppover. Jeg kjenner jeg blir glad over at vi kan holde oss til dette temaet en stund til. Det er ikke andre ting jeg har lyst ? snakke om. Jeg svelger og trekker inn pusten. Det ? dele idéer p? denne m?ten er litt ubehagelig. Men jeg vet det skal g? fint.

  ?Jeg har en idé til en kortfortelling der et menneske redder et lite dyr fra et rovdyr. Det lille dyret ender opp med ? bli rasende forbannet p? mennesket og f?lger etter ham og klager hvor enn han g?r. Det lille dyret krever at mennesket spiser det. De drar p? et lite eventyr sammen som ender med at mennesket spiser det lille dyret.?

  Rolf ford?yer i stillhet et par sekunder f?r svaret kommer med uengasjert stemme. ?Det virker som en god idé kanskje, hvis du kan knytte en form for moral eller metafor opp til det hele.?

  Jeg velger ? h?re p? ordene han sier istedenfor m?ten han sier dem p?. ?Ja, tanken er at kanskje mennesket selv f?ler seg som et byttedyr i byen sin, i familien eller forholdet sitt. Som er ?rsaken til redningen da.?

  This content has been unlawfully taken from Royal Road; report any instances of this story if found elsewhere.

  ?Men hvorfor vil dyret bli spist? Hva er betydningen bak det?? M?ten han sier det p? f?r meg til ? f?le meg intervjuet. Vil han vite hva jeg har tenkt fordi han ikke har tenkt seg frem til det selv, eller vil han gi meg muligheten til ? fortelle hva jeg har tenkt for ? glede meg?

  ?Det kan v?re mye forskjellig. Ikke bland deg i inn i naturens gang kan det v?re, La folk kjempe sine egne kamper, Ikke tro du vet best, og s? videre.? svarer jeg med matchende engasjement som Rolf viste tidligere.

  Hva med n?r mennesket ender opp med ? spise det lille dyret? Han gulper i seg resten av kaffen og g?r bort til en s?ppelkasse f?r jeg rekker ? svare. Jeg heller i meg resten av min ogs?, men lar koppen hvile mellom skoene mine. Jeg begynner ? prate mens han g?r tilbake mot trappen.

  ?Tanken var ? skrive en tradisjonell fortelling som br?drene Grimm kanskje, der ting ikke alltid ender godt. Noe jeg spesielt ?nsker ? f? til er at mellom samtalene til mennesket og det lille dyret s? oppst?r det en forst?else av at det var greit at ting ble som de ble. Mennesket er ogs? av naturen, og se! Hadde ikke jeg reddet deg lille dyr s? ville ikke vi ha opplevd dette, eller f?tt til dette. Og det lille dyret sier seg til slutt enig. Og n?r mennesket da til slutt spiser det lille dyret som ikke lenger ?nsker ? bli spist s? er det et f?lt ?yeblikk som kanskje har v?rt forutsett men likevel treffer.?

  ?Fett, men hva er poenget med det hele? Hvorfor vil du fortelle denne historien?? Jeg blir blank i hodet et ?yeblikk.

  ?Jeg m? jo trene p? ? skrive, det er det hele. Det er bare en idé jeg kom p?.? Jeg f?ler meg beseiret p? en m?te. Er det vits ? skrive noe bare for ? skrive noe? Er det dét han pr?ver ? si?

  ?Skal du ha en kaffe til?? Sp?r han og reiser seg.

  ?Ja, thanks man.? Svarer jeg. Rolf b?yer seg ned og tar tak i koppen mellom skoene mine og kaster fortellingen min i s?ppelkassen mens han jogger bort igjen p? Seven Eleven.

  Jeg hadde f?tt en melding p? Messenger for litt siden om at samboeren min Hanne var ferdig p? skolen og ville treffe oss. Jeg ser p? henne idet hun kommer ut av trikken og f?r ?ye p? Rolf p? vei ut med kaffen. Hun smiler og gir han en klem f?r hun g?r inn og fikser en kaffe til seg selv mens Rolf venter p? henne. S? kommer de bortover. H?ret hennes lyser opp som polerte kobbertr?der i solen og hun gliser bredt med armene utstrakt n?r hun kommer mot meg. Hun planter et kyss p? munnen min mens de store runde solbrillene hennes gnager mot nesebeinet mitt.

  ?Hva skjer da?? Sp?r hun muntert.

  ?Preiker piss,? Svarer jeg dumt.

  ?Det er jo ikke piss dude, vi prater om hva som skal bli skrivemannens neste mesterverk!? Jeg kan se at Rolf er i toppform, han elsker ? henge med folk og er p? en stigende kurve i hum?ret sitt.

  ?Fortalte du om det lille dyret?? Sp?r hun meg.

  ?Ja, den var fet den. Men han burde heller skrive noe fylladank syntes jeg. Det er jo det folk vil lese!? Svarer Rolf ivrig.

  ?Har du fortalt om dr?mmedagboken da?? Fortsetter Hanne, hun er s? fin som pr?ver ? styre samtalen over p? ting jeg faktisk driver med istedenfor ting jeg ?burde drive med.?.

  ?Faen jeg hadde en helt sykt dr?m,? Skyter Rolf inn. ?Jeg dr?mte at meg og deg byttet penis.? Han stirrer p? meg begeistret og stillheten henger over oss. Hanne begynner ? le.

  ?S? det som skjedde, var at etter hvert ble jeg om til deg og du om til meg. S? begynte vi ? lure da … Skal vi bytte jobb? Skal vi bytte leiligheter? Skal vi bytte samboere??

  ?S? det er s?nn det funker?? sier jeg mens jeg ler. ?Livet ligger i pikken??.

  ?Faen Freud hadde hatt en field day med den dr?mmen der.? Sier Hanne mens hun skrattler. ?Men du er kanskje inne p? noe, rett etter ansiktet som viser hvem du er s? er kanskje lemmet det mest personlige.?

  ?Nettopp!? Flirer Rolf tilbake. ?Har du noen kule dr?mmer du husker, Hanne??

  ?Hmm, jeg hadde en s?r dr?m for litt siden?. Hun begynner ? se litt ut i luften mens hun tenker seg om.

  ?Meg og pappa er i loungeomr?det til et konserthus eller noe. Det er hvertfall veldig pent der med brune skinnstoler, malerier og fine tepper. Vi er en del av en klubb som g?r ut p? ? spise den samme maten som den franske kongefamilien og lytte til den samme musikken som de lytter til i tandem med dem. Lederen for klubben snakker h?yt og lykkelig om musikken, maten og kongefamilien n?r pappa hvisker til meg: ‘’De er jo helt tilbake til sin overd?dige dekadens. De har helt mistet troen p? at krigen kan starte opp igjen.’’

  ‘’Tror du krigen vil starte opp igjen?’’ sp?r jeg ham engstelig. Han ser p? meg og sier ‘’Nei ikke egentlig, men det er for tidlig ? …’’ Jeg legger h?ndbaken forsiktig over munnen hans og avbryter ham. Lederen har begynt ? heve stemmen og vi f?r mange blikk. Vi begynner ? bevege oss ut av det praktfulle rommet. Men f?r vi drar er det en blond mann like ved oss med et veldig lykkelig fjes som ser p? pappa og sier ‘’Tror du ikke krigen kommer tilbake? Om hun hadde v?rt min datter hadde jeg l?yet til henne ogs?.’’?

  ?S? v?knet jeg vel.? Mumlet hun ut i luften.

  ?Helsike den var spesifikk da, det der men den franske kongefamilien? Det er jo gull. Hadde lett blitt med i en s?nn klubb!? Rolf hadde rullet og tent seg en r?yk mens Hanne fortalte, og duften av tobakk og nellik samlet seg rundt oss p? trappen.

  ?Jeg foretrekker egentlig dr?mmer med en ren og tydelig metaforisk mening? begynner jeg. ?Som n?r jeg flyttet ut fra leiligheten til David og Agnes for mange ?r siden s? dr?mte jeg at vi sto p? verandaen deres og slapp l?s heliumballonger som svevde av sted. Enkelt og greit?.

  ?Er ikke noe ? skrive om det da?? svarer Rolf oppgitt.

  ?Nei det er vel ikke det,? sukker jeg.

  Samtalen fortsatte i timevis, om dr?mmer, snodige ideer eller forfriskende konsepter. Det var nesten som det var dem som burde skrevet noe, ikke jeg. N?r solen begynte ? forsvinne bak byggene rundt oss avtale vi ? treffes igjen til helgen. N?r vi kom hjem la jeg meg p? sofaen med katten p? fanget. Hanne sto p? kj?kkenet og lagde pastasaus, mens jeg begynte ? skrive om heliumballonger.