Ilden f?yk m?rkt i lufta den dagen da alt endra seg for f?rste gang. Jeg l?p s? fort jeg kunne, men var likevel ikke redd.

  Ei jente klemte godt om h?nda mi og f?rte meg raskt framover. Vingene p? ryggen hennes heva henne et lite stykke over bakken.

  Hun snakka til meg i korte fraser;

  ?Dette g?r bra, Lian. F?lg meg.?

  Over oss hang en sverm av m?rke skapninger som dryppa av svart g?rr. De hadde lenka seg fast til en stor sammenhengende masse som kransa rundt oss.

  ?Klargj?r dere p? mitt signal,? utbr?t jenta, mens hun tok seg til ?ret.

  Hun dro fram et vakkert v?pen med gl?d av gull. Detaljene var utydelige, men formen var b?de uforst?elig innfl?kt men samtidig sjukt konkret. Hun sikta opp mot den m?rke svermen som trengte seg n?rmere.

  ?N?!?

  En eksplosjon lyste opp foran meg. Rundt oss klang lydene av hundrevis av rifler og pistoler fra lysende skikkelser, som henne sj?l. Hvor enn de fyrte av, etterlot de et spor av gulldryss som skein fra den m?rke hvelvingen ovenfor. Engelens ansikt lyste opp fra skuddene hennes. Kulene f?yk fra utl?pet og reiv lenkene mellom skapningene fra hverandre. H?rskaren av lyse skapninger s? ut til ? stadig ese ut. De kasta sm? sylindere som skapte fyrverkeri av blendende gl?d i m?rket. Kulene deres skar gjennom m?rkemassen s? sollys regna ned p? oss.

  If you discover this narrative on Amazon, be aware that it has been stolen. Please report the violation.

  De m?rke skapningene falt mot bakken som regn, men samla seg snart til et massivt spydhode. Spissen retta seg mot meg og suste fram.

  Jeg ville helst l?pe den andre veien, men engelen klemte meg rundt h?nda og ga meg et lite smil.

  ?Ikke slipp taket n?, Lian,? betrygga hun.

  Vingene hennes strakk seg ut i et bredt spenn og flaksa oss opp i lufta. Spydet skratta mens det ogs? retta seg oppover. Jeg kjente de m?rke kl?rne skrape mot fots?lene mine.

  ?Lian,? ropte engelen. ?Jeg kaster deg om kort tid. Gj?r deg klar!?

  Med stor kraft slynga hun meg opp i lufta, s? vinden reiv i kl?rne mine. S? sikta hun v?penet mot de m?rke skapningene. Den herlige salven hun sk?yt klapra inn i spydet og trengte deg gjennom m?rket. Fra eksplosjonene som kulene skapte falt de m?rke skapningene mot bakken, like snart som tyngdekraften ville ha meg ned igjen.

  Suget i magen stakk i meg da jeg falt mellom de r?dgl?dende skyene og skapningene som regna ned fra himmelen. Jenta suste fram og fanga meg i armene sine. De varma mens engelen dalte ned p? bakken igjen med hjelp av det store vingespennet.

  Alt kjentes uvirkelig ut, og vi snakka mye om dette med psykologen. Hallusinasjon var den beste gjetningen.

  Ingen trodde p? det, og da fikk det vel v?re s?nn.